Billedrørs-TV

Billedrørs TV'er eller CRT-TV er den eldste teknikken som brukes til TV apparater og 2007 var siste året hvor denne teknologien ble solgt i Norge. Her finner du alt du trenger å vite om disse apparatene.

Hvordan fungerer det?
Et CRT-TV er bygd opp rundt elektronkanonprinsippet. I et billedrør har man bygd inn en anode og en katode. Anoden er fremst i skjermen, mens katoden er bakerst. Katoden er tilkoblet en glødespenning. Når glødespenningen er slått på varmes katoden opp. Da blir det løsrevet mange elektroner fra katoden og ved hjelp av en høy positiv spenning på anoden blir disse aksellert mot skjermen og skaper en elektronstråle. I skjermen er det mange fosforpunkter og når disse blir truffet av elektroner lyser de opp. Det er 3 typer fosfor som brukes. Disse gir de tre hovedfargene rød, grønn og blå. I TV-apparatene er det 3 forskjellige elektronkanoner som sender elektroner til fosforpunkt med forskjellige fargene. Ved å justere strømmen av elektroner fra hver kanon klarer man å generere alle fargene i bildet.

Ved hjelp av elektriske spoler og avanserte avbøyningskretser, blir det dannet magnetfelt som gjør det slik at elektronstrålene blir avbøyd, slik at det virker som et fullstendig bilde. Avtegningen begynner i toppen og går nedover. PAL sendinger består av 625 linjer hvor 576 blir tegnet på skjermen ved hjelp av strålen. De resterende linjene brukes i hovedsak til å gi apparatet tid til å begynne på nytt på toppen av billedøret (tilbakeløpslinjer), men noen av linjene inneholder også tekst-TV informasjon. Det er ikke slik at de 576 linjene blir opptegnet i et bilde. Pga av begrensinger i sendenettet ble det bestemt at bildet ble delt opp i to delbilder. Hvert av delbildene inneholder annenhver linje og det tegnes derfor opp kun 288 linjer pr delbilde. (les mer om dette i vår progressive scan guide)

Billedrøret er den viktigste komponenten i TV-apparatet. Selv om billedrøret første gang så verdens lys i 1931 er skjedde det forsatt stor utvikling på denne fronten i slutten av 90 tallet og like etter 2000. Skjermene ble blant annet mørkere og flatere. Jo mørkere billedrøret er, jo bedre kontrast får man, og jo flatere det er jo mindre forvrenging og refleks får man i bildet. En del produsenter har også eksperimenter med å produsere billedør hvor linjene er tettere sammen enn tidligere. Dette muligjør å bygge opp bildet med mer enn de 576 linjene som er vanlig i vårt PAL system. De siste årene CRT var i salg kom det billedrør som støtter HDTV oppløsning i salg, men disse har det vært svært begrenset etterspørsel etter grunnet plasma og LCD-apparater.

I løpet av 2005 lanserte flere produsenter billedørsapparater med bilderør som ikke er like dype som tidligere. Blant annet tilbød Samsung en 32" skjerm med en dybde som er under 40cm, mot vanlig nesten 60cm på tilsvarende. Dette var ikke nok for å stoppe flukten til flatskjermene.

Hvilken størrelse fantes?
16:9 billedrørs-TV var tilgjengelig i størrelsene 28,32,36 og 40 tommer hvor 28 og 32 er de mest solgte. 40" var svært sjeldne og hadde en pris rundt 40.000,- sist de var tilgjengelig i butikk.

Tilkoblinger
Det fantes en rekke tilkoblingsmuligheter på de fleste crt apparatene. Her er får du en liste over de vanligste tilkoblingsmulighetene som fantes på disse. Ved å klikke på linkene kan du finne mer informasjon om disse tilkoblingstypene.

• HDMI-inngang
• Komponent videoinngang
• VGA inngang
• SCART inngang
• S-Video inngang
• Kompositt inngang

• ← Forrige
• Neste →

Annonse